Podcast i undervisningen / Sigrun Lindaas Norhagen · NLA Høgskolen

Podcast i undervisningen

En ressursside for lærere, lærerstudenter og alle som vil utforske podcast som læringsverktøy – fra planlegging til publisering.

Jeg er faglærer Vil bruke podcast med studenter Jeg er student Vil prøve podcast med elever i skolen
For faglærere ved NLA

Ved NLA har vi tilgang til podcastrom med RødeCaster Pro – en profesjonell opptaksenhet med tilkoblede mikrofoner. Du kan også låne med deg Zoom-opptakere i bærbare bokser, som fungerer utmerket i klasserom, grupperom eller ute i felten. Bruk sidenavigasjonen for å finne det du trenger.

For lærerstudenter i praksis

Ute i skolen er det enkleste utgangspunktet som regel det elevene allerede har tilgjengelig: en mobiltelefon eller et nettbrett. Det holder fint til å lage en god podcast. Rull ned for tekniske tips tilpasset skolehverdagen, og sjekk den pedagogiske delen for opplegg du kan ta med direkte inn i praksisperioden.

Teknisk

Fra ide til lydfil

Det tekniske handler om tre faser: planlegge, ta opp og redigere. Disse fasene er i stor grad like uavhengig av om du jobber på et profesjonelt podcastrom eller bruker mobiltelefonen. Utstyret setter bare rammene – kvaliteten på innholdet avgjøres av forberedelsene.

Planlegge

God planlegging er den viktigste faktoren for et vellykket podcastopptak. En veldisponert episode krever langt mindre redigering og gir bedre resultat.

Tips: Begynn med å lytte til noen eksisterende podcaster. Legg merke til åpning, overganger, tempo og samtaleteknikker – gjerne i det sjangeret du selv vil lage.
Sendeplan – hva skal med og hvem sier hva?

En sendeplan er podcastens løse manus. Den trenger ikke å skrives ord for ord, men bør vise:

  1. Åpning – presentasjon av tema og deltakere (ca. 1–2 min)
  2. Hoveddel – fordel gjerne tematiske bolker med en ansvarlig per bolk
  3. Overganger – korte setninger som binder delene sammen
  4. Avslutning – oppsummering og eventuell oppfordring til lytteren

Bestem tidsramme på forhånd. En episode på 10–20 minutter er et godt utgangspunkt for skole og studier.

Planleggingsark – Podcastproduksjon
Sendeplan, rollefordeling, sjekkliste og tidsplan. Fyll inn individuelt eller i gruppe.
Åpne i nettleser Word PDF
Sjekkliste før opptak
  • Tema og vinkling er bestemt
  • Målgruppe er definert
  • Sendeplan er laget og delt med alle deltakere
  • Rollefordeling er klar (hvem leder, hvem svarer, hvem tar opp?)
  • Utstyr er klart og testet med prøveopptak
  • Lydmiljø er sjekket – lite bakgrunnsstøy, ingen ekko
  • Opptaksapp eller -program er åpent og klart
  • Alle er enige om lengde og krav til redigering
Ta stilling til: publisering og vurdering

Bestem tidlig hvor podcasten skal publiseres – bare internt i klassen, på en deleplattform eller åpent på nett? For elever er intern publisering (f.eks. i Skolerom/Teams) vanligvis riktig valg av personvernhensyn.

Skal podcasten vurderes, bør kriteriene utarbeides i fellesskap med elevene eller studentene – gjerne før opptaket. Del gjerne opp i kriterier for innhold (faglighet, argumentasjon) og form (tydelighet, tempo, muntlig sjanger).

Opptak

Velg utstyr ut fra hva som er tilgjengelig. Alle tre alternativene kan gi gode resultater – det viktigste er et stille rom og tydelig tale.

Podcastrom (RødeCaster Pro)

NLAs podcastrom har RødeCaster Pro – en profesjonell opptaksenhet med mikrofoner og lydisolering. Egnet for 1–4 deltakere. Produserer direkte høykvalitetsopptak som krever minimal redigering.

NLA – bestill rom

Zoom-opptaker (bærbar)

Zoom H-seriens opptakere kan lånes fra NLA. Enkle å bruke, innebygde mikrofoner, produserer .mp3-filer klare til redigering. Gode for grupperom, hjemme eller ute i felt.

NLA – kan lånes

Mobiltelefon eller nettbrett

En moderne smarttelefon har god nok mikrofon til podcast. Bruk innebygd opptaksapp (iOS: Voice Memos / Android: Opptaker) og sett telefonen i midten av gruppen.

Skole · NLA · Hjemme
Bruke Zoom-opptakeren – videoveiledning

Tips: Sjekk alltid batterinivå og ledig plass på minnekortet før opptaket starter.

Tips for godt lydmiljø
  • Velg et rom med lite bakgrunnsstøy – lukk dører og vinduer
  • Unngå store, harde flater som skaper ekko – bokhyller og tepper demper lyden
  • Legg mobilen/opptakeren på et stabilt underlag for å unngå vibrasjoner
  • Gjør alltid et kort prøveopptak og lytt igjennom det før du starter for alvor
  • Hold mikrofonen ca. 15–20 cm fra munnen
  • Slå av varsler på alle telefoner under opptak

Redigere

Behovet for redigering avhenger ikke av hvilket utstyr du brukte – det avhenger av antall lydfiler og spor. Her er den praktiske inndelingen:

Én lydfil – minimal redigering

Alle deltakerne var samlet og tok opp alt i én sekvens. Det er det enkleste tilfellet:

  1. Trim – kutt bort starten og slutten (støy, fnising og pauser)
  2. Juster volum – normaliser lyden slik at den ikke er for svak eller sterk
  3. Fjern tydelige feil (valgfritt) – lange pauser eller hosting kan klippes ut
  4. Eksporter som .mp3 eller .m4a

Verktøy: iPhone Voice Memos (enkel trim), GarageBand (iOS/Mac), Audacity (PC/Mac, gratis).

Merk: Er episoden godt planlagt og tatt opp i ett strekk, kan du i prinsippet publisere uten redigering. Det er helt akseptabelt – særlig i skolen.
Flere lydfiler eller spor – multitrack-redigering

Dette er aktuelt når deltakerne tok opp separat, du vil legge inn intro-musikk eller effekter, eller du tok opp i flere sesjoner og vil sy dem sammen.

Da trenger du et program som håndterer flere spor:

  • Audacity (gratis, PC og Mac) – det mest brukte gratisvalet. Støtter multitrack, støyreduksjon og .mp3-eksport. Last ned her
  • GarageBand (gratis, Mac og iPad) – svært brukervennlig med innebygde lydsløyfer til intro-musikk.
  • Adobe Podcast / Descript – nettbaserte verktøy med AI-støtte for transkribering og støyreduksjon. Gratis basisplan.
Merk: Be alle deltakere om å ta opp i et stille rom og bruke hodetelefoner dersom de deltar via nettmøte – ellers får du ekko i opptakene.
Øke volum på en lydfil – rask guide

For svak lyd er et vanlig problem. I Audacity:

  1. Åpne filen (Fil → Åpne)
  2. Velg hele opptaket (Ctrl+A / Cmd+A)
  3. Gå til Effekter → Normaliser → sett maks. amplitude til –1 dB
  4. Eksporter som MP3 (Fil → Eksporter → MP3)

Alternativt: Adobe Podcast Enhance – last opp én fil, og tjenesten forbedrer lydkvalitet og volum automatisk. Gratis.

Pedagogisk

Hva gjør podcast til god læring?

Å produsere podcast er ikke bare et alternativ til den skriftlige innleveringen – det aktiverer andre og komplementære læringsformer. Forskning peker på at arbeidet med å lage podcast fremmer tre sentrale kompetanser:

Dypere forståelse

For å formidle et tema muntlig og forståelig må man selv forstå det på et dypere plan – man kan ikke gjemme seg bak akademisk sjargong.

Muntlig kompetanse

Podcast er en arena for å øve på og vise frem muntlige ferdigheter: monolog, dialog, intervju og diskusjon i autentiske situasjoner.

Samarbeid og perspektiver

Gruppebasert podcastproduksjon krever felles planlegging, rollefordeling og konstruktiv tilbakemelding på hverandres bidrag.

Tre innfallsvinkler

1. Lytte til eksisterende podcaster som kilde

Podcast kan brukes som fagressurs på linje med læreboken – særlig for å gi studenter og elever tilgang til ekspertperspektiver, aktuelle debatter og autentisk faglig samtale.

For å gjøre lyttingen aktiv kan du bruke en lytteguide – et støtteark som hjelper lytteren å holde fokus og reflektere underveis. Se eget avsnitt om lytteguideprosjektet.

Noen pedagogiske podcaster:

Lytteark – Podcastanalyse
Strukturert skjema for aktiv lytting til eksisterende podcaster. Tidslinje, refleksjonsspørsmål og oppsummering.
Åpne i nettleser Word PDF
2. Produsere podcast for å utforske et tema

Når elever og studenter lager sin egen podcast, skjer det som kalles læring gjennom produksjon. De må sette seg inn i et tema, ta faglige valg, forklare det med egne ord og stå til ansvar for innholdet.

Typisk opplegg i høyere utdanning (GLU):

  1. Studentene reflekterer i grupper rundt erfaringer fra praksisperioden
  2. De velger ett eller flere tema de vil fordype seg i
  3. De utarbeider sendeplan og fordeler roller
  4. Episoden tas opp (15–20 min) og deles med klassen
  5. Klassen lytter, gir hverandrevurdering og reflekterer i plenum

Typisk opplegg i ungdomsskolen:

  1. Klassen arbeider med et faglig tema over tid
  2. Grupper planlegger en episode der de presenterer og diskuterer temaet
  3. Episodene deles internt i klassen som grunnlag for diskusjon og vurdering
3. Hverandrevurdering og refleksjon

Hverandrevurdering av podcastepisoder gir unike muligheter for å øve på konstruktiv tilbakemelding knyttet til et konkret, avgrenset produkt. Det er lettere å gi tilbakemelding på en lydfil enn på en persons fremføring ansikt til ansikt.

La gjerne klassen utvikle vurderingskriteriene selv. Skille gjerne mellom:

  • Innhold: faglighet, bruk av begreper, argumentasjon, kildebruk
  • Form: tydelighet, tempo, pauser, variert formidling, god åpning og avslutning
Vurderingsark – Podcastproduksjon
To-siders skjema: Del A egenvurdering og Del B hverandrevurdering, med felles kriteriesett og refleksjonsfelt.
Åpne i nettleser Word PDF
Planlegging løser det meste. En episode som er godt planlagt med sendeplan og øvelse, kan publiseres uten redigering. La ikke den tekniske terskelen stoppe deg.
Forskning

Hva vet vi om podcast i undervisningen?

Forskning på podcast i utdanning har vokst kraftig siden 2010-tallet. Nedenfor er et kort sammendrag av sentrale funn, etterfulgt av referanselisten.

Elevprodusert podcast i litteraturundervisningen

Dversnes (2022) viser i en design-basert studie fra norsk Vg1 at elever utvikler litterær kompetanse gjennom å produsere podcast om samtidslyrikk. Prosessen krevde genuine faglige valg og ga autentiske vurderingssituasjoner.

Elevenes erfaringer med podkastproduksjon

van Schaik (2024) finner i en kvalitativ norsk studie at muligheten til å ta opp på nytt ga elevene mot til å prøve og feile. Podkastproduksjon skapte engasjement og opplevelse av mestring i litteraturundervisningen.

Podcast i tverrprofesjonell utdanning

Almendingen mfl. (2021) undersøkte studentproduserte podcaster som gruppeoppgave blant 1410 studenter i helse-, sosial- og lærerutdanning i Norge. Formatet ble foretrukket og egnet seg godt for samarbeidslæring i stor skala.

Design av fagpodcast for engasjement

Riksem og Bjørnøy (2021) viser at tydelig struktur, moderat tempo og konkrete hverdagseksempler er nøkkelfaktorer for at fagpodcaster i kjemi skaper engasjement. Funnene er overførbare til andre fag.

Narrative format og podcastdesign

Drew (2017) identifiserer ulike podcastformater i utdanning og peker på at det narrative, fortellende formatet er særlig effektivt for å engasjere lyttere. Struktur og klart formål er nøkkelfaktorer.

Podcast sammenlignet med forelesning

Schreiber mfl. (2010) gjennomførte en randomisert kontrollert studie og fant tilsvarende læringsutbytte for videopodcast og tradisjonell forelesning. Podcast gir dermed fleksibilitet uten tap av faglig kvalitet.

Referanser

  • Almendingen, K., Molin, M., Flateby, T., Skaugen, M., Kleven, E., Askvik, G. I., & Kvarv, K. (2021). Small group student-produced podcasts were favoured as assignment tool for large-scale interprofessional learning: An exploratory study. Frontiers in Education, 6. https://doi.org/10.3389/feduc.2021.622716
  • Drew, C. (2017). Edutaining audio: an exploration of education podcast design possibilities. Educational Media International, 54(1), 48–62. https://doi.org/10.1080/09523987.2017.1324360
  • Dversnes, G. (2022). Podkast som produkt: Litterær kompetanse i elevproduserte podkaster i litteraturundervisningen på videregående skole. Acta Didactica Norden, 16(1), Art. 9. https://doi.org/10.5617/adno.8771
  • Grung, R. M. (2018). Læringseffekt av podkastundervisning sammenlignet med fysisk undervisning: En pilotstudie. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 45(1), 35–45.
  • Kay, R. H. (2012). Exploring the use of video podcasts in education: A comprehensive review of the literature. Computers in Human Behaviour, 28(3). https://doi.org/10.1016/j.chb.2012.01.011
  • Mathany, C. & Dodd, J. (2018). Student-generated interview podcasts: An assignment template. Collected Essays on Learning and Teaching, 11, 65–75. https://doi.org/10.22329/celt.v11i0.4971
  • Md. Hasan, M. & Hoon, T. B. (2013). Podcast applications in language learning: A review of recent studies. English Language Teaching, 6(2), 128–135. http://dx.doi.org/10.5539/elt.v6n2p128
  • Riksem, C. T. & Bjørnøy, G. A. H. (2021). Hvordan utforme faglige podcaster slik at de skaper engasjement rundt faget? Læring om læring, 6. https://www.ntnu.no/ojs/index.php/lol/article/view/4009
  • Schreiber, B. E., Fukuta, J., & Gordon, F. (2010). Live lecture versus video podcast in undergraduate medical education: A randomised controlled trial. BMC Medical Education, 10, 68. https://doi.org/10.1186/1472-6920-10-68
  • van Schaik, G. (2024). «Vi kunne bare slette opptaket og ta det opp på nytt igjen.» Elevers erfaringer med å lage podkaster i litteraturundervisningen på videregående. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 18(1), 60–81. https://doi.org/10.23865/up.v18.5206
Andre ressurssider: Se også Podcast i undervisningen (VIA CFU og CFU Absalon – dansk ressursside med nyttig materiale).
Prosjekt

Lytteguiden – et pågående arbeid

Hva er en lytteguide?

En lytteguide er et fysisk støtteark – inspirert av leseguiden fra lese- og skrivedidaktikk – som hjelper lytteren å være aktiv og fokusert mens de hører på en podcast eller lydressurs brukt som pensum.

Konseptet er hentet fra leseguidens pedagogikk: akkurat som en leseguide hjelper leseren å navigere en tekst med forhåndsstrukturer og bevisste «hull», skal lytteguiden gjøre det samme for lytteopplevelsen. Lytting er en mer flyktig modalitet enn lesing – vi kan ikke understreke eller skrive i margen. Lytteguiden skaper en bro mellom lyd og håndskrift.

Formater under utvikling

Tidslinje-format

Et horisontalt ark (to A4 i landskap, limt sammen på kortsiden) med en tidslinje i midten. Lytteren noterer langs tidslinjen og kan enkelt referere tilbake til bestemte punkter i episoden.

Kart-format

For episoder om geopolitikk, historiske hendelser eller komplekse relasjoner: et forenklet kart eller nettverksdiagram der lytteren fyller inn aktører, allianser og hendelser.

Sketchnote-format

En mer organisk, håndtegnet mal inspirert av visual note-taking. Plass til tegninger, piler og symboler som oppmuntrer til kreativ og personlig notatføring.

Lytteguide – tidslinje-format (prototype)
Liggende A4. Tre kolonner: nøkkelbegreper, tidslinje og refleksjonsspørsmål. Oppsummeringsbolk langs bunnen.
Word PDF
Pågående prosjekt. Lytteguiden er under utprøving og utvikling. Har du erfaringer med lignende tilnærminger eller ønsker å samarbeide? Ta gjerne kontakt.

Begrepet lytteguide er analogt med leseguide – et begrep og en metode Sigrun Lindaas Norhagen har arbeidet med i sin masteroppgave. Lytteguiden overfører den samme pedagogiske logikken til lydmediet.